Norskfaget i praksis.

I den andre uka i praksis fikk vi studentene i oppgave å starte på et nytt tema i norsk, nemlig noveller. Vi fikk bare vite emnet, og hvor lang tid vi hadde til rådighet. Hvordan vi ville legge frem emnet for elevene var helt opp til oss.
Vi valgte å dele klassen i to, og en student hadde ansvaret for en gruppe hver. Planleggingen av de to timene vi skulle ha gikk fint, og vi syntes vi hadde et bra opplegg. Vi valgte å starte timen med å lese en novelle høyt for elevene. Dette gjorde vi fordi vi ville motivere elevene til videre arbeid med emnet. Vi valgte å bruke en novelle som var skrevet på nynorsk, slik at de også fikk trening i dette. Etter at vi hadde lest novellen, skulle vi prate om den. (Om hva den handlet om, hvem hovedpersonene var osv.). Siste delen av timen skulle vi bruke til å forklare elevene hva en novelle er, og hva som kjennetegner den. Som lekse til neste norsktime skulle elevene finne noen av kjennetegnene i den novellen vi hadde lest høyt i timen. Dermed fikk også vi studentene en en utfordring... Vi kunne ikke gi eksempler på kjennetegn fra teksten vi hadde lest, siden elevene skulle gjøre dette i lekse, vi måtte komme med egne elsempler.
Vi valgte som sagt å dele klassen i to, å ha ansvaret for en gruppe hver. Gruppene hadde ikke norsk samtidig, derfor hadde vi mulighet til å observere den andre gruppa, noe som viste seg å være ganske interessant. Det ble nemlig to helt forskjellige timer! I den første gruppa, den jeg observerte, gikk timen veldig fint. Elevene var aktive og de hadde mye de ville si. Det var også akkurat passe nok med stoff vi ville gjennomgå. I den andre gruppa, den jeg hadde ansvaret for, ble timen helt annerledes... Elevene var veldig stille, og det var nesten ingen som sa noe. Det ble mange pinlige og stille øyeblikk! Jeg kunne stille de enkleste spørsmål fra novellen jeg hadde lest høyt, men ingen ville svare. Det føltes som om å snakke til en vegg!! Opplegget vi hadde planlagt tok av den grunn mindre tid i denne gruppa enn i den forrige. Siste del av timen fikk de derfor bruke til å begynne på leksene. Jeg synes dette var en veldig interessant opplevelse, for det viser at selv om et opplegg fungerer for en gruppe, trenger det nødvendigvis ikke gjøre det for den neste gruppen. Hadde vi visst på forhånd at den gruppa var så stille, hadde vi nok laget opplegget litt annerledes. Vi kunne kanskje laget litt oppgaver de skulle gjøre, istedenfor å ta det muntlig.
Vi fortsetter med emnet noveller etter ferien, og jeg gleder meg til dette! :)